En oppdatering fra NATOs nye bakgård

BRUSSEL: Hybride trusler flyttes fra gråsonen inn i den ordinære forsvarsplanleggingen. Tirsdag 6. oktober kom en rekke tiltak i flere NATO- og EU-land samtidig, fra Litauens krav om en alliansplan til svensk luftvern på vei til Polen.

Litauen vil ha plan

Litauens statsminister Mindaugas Sinkevičius ber NATO utarbeide en konkret plan for hvordan alliansen skal møte russiske hybride angrep. Bakgrunnen er en rekke hendelser i Europa med sabotasje, cyberangrep, påvirkning, spionasje og angrep på kritisk infrastruktur. Fra litauisk side handler kravet også om avskrekking.

Samme dag stemte parlamentet Seimas 106 mot 18 for første trinn i en prosess som kan endre grunnlovens artikkel 137. Bestemmelsen regulerer blant annet utenlandske militærbaser og masseødeleggelsesvåpen på litauisk jord. Litauen har samtidig arbeidet for en mer permanent amerikansk militær tilstedeværelse. Diskusjonen om hybride trusler henger dermed tett sammen med spørsmålet om hvordan NATO fysisk skal være til stede på østflanken.

Svensk Patriot til Polen

I Stockholm holdt statsminister Ulf Kristersson en briefing om sikkerhetsbildet sammen med utenriksminister Maria Malmer Stenergard, forsvarsminister Pål Jonson og justisminister Gunnar Strömmer. Regjeringen kunngjorde samtidig at Sverige sender en luftvernavdeling med Patriot til Polen fra desember.

Avdelingen skal inngå i NATOs operasjoner og bidra til å beskytte logistikknutepunktet som brukes til militær støtte til Ukraina. Kristersson knyttet beslutningen til russiske forsøk på å svekke den vestlige støtten til Ukraina.

Regjeringen la også fram forslag som skjerper kravene til kommuner og regioner under krise og krig. Det styrker den sivile delen av totalforsvaret.

Sabotasjeøvelse på Færøyene

Danske og britiske spesialstyrker har gjennomført øvelsen Lion Protector 26 på Færøyene, der de har trent på å beskytte kritisk infrastruktur mot sabotasje. Ifølge det danske forsvaret er det den første landbaserte militærøvelsen på øygruppen siden den kalde krigen.

Færøyene ligger midt i forbindelsen mellom Nord-Amerika, Storbritannia, Norge og Arktis. Kabelforbindelser, havner, kommunikasjon og sjøområdene rundt har stor strategisk betydning.

EU samordner

I Brussel møttes EUs arbeidsgruppe for motstandskraft og hybride trusler tirsdag. Europeiske cyberambassadører møttes samtidig i Dublin for å samordne cyberdiplomati.

EU-landene diskuterer også strengere kontroll med russiske diplomaters bevegelser, på grunn av mistanke om at diplomatiske nettverk brukes i russisk etterretnings- og påvirkningsvirksomhet. Regelverket åpner allerede for at medlemslandene kan kreve særskilt tillatelse for enkelte reiser foretatt av russisk diplomatisk personell.

Også i Norge

I Oslo samlet Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets høgskole fagmiljøer til Påvirkningskonferansen 2026. Caroline Iwarsson fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) presenterte utviklingen i trusselbildet. Konferansen plasserer påvirkning i samme sikkerhetsbilde som militær beredskap, sabotasjevern og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Danmark venter opptrapping

I åpningstalen til Folketinget viste statsminister Mette Frederiksen til en fersk vurdering fra Forsvarets Efterretningstjeneste (FE). Tjenesten venter at Russland vil trappe opp hybridkrigen mot NATO og Vesten de kommende månedene.

FE vurderer samtidig risikoen for et begrenset russisk militært angrep mot ett eller flere NATO-land langs Russlands grenser som lav, men stigende. Frederiksen varslet sterkere dansk innsats mot cyberangrep og sabotasje, og bedre beskyttelse av vannforsyning, telekommunikasjon, helse og transport.

Island trekkes tettere inn

På Island sa USAs utenriksminister Marco Rubio tirsdag at landet har en nøkkelrolle i forsvaret av Nord-Atlanteren og Arktis. Han pekte på militære, økonomiske og infrastrukturelle trusler og åpnet for et tettere sikkerhetssamarbeid med Reykjavík.

Island ligger mellom Nord-Amerika og Europa, tett på sjøveier, luftkorridorer og undersjøisk infrastruktur. Det gjør landet viktig for overvåking og avskrekking i nordområdene.

EU forbereder nye sanksjoner

EU-ambassadørene skal onsdag etter planen behandle rundt 1650 nye sanksjonsoppføringer mot Russland. Hovedtyngden gjelder personer og virksomheter i det russiske militærindustrielle komplekset.

En stor del av oppføringene er knyttet til russisk missilproduksjon. Forslaget kommer fra EUs utenrikstjeneste og blir, dersom det godkjennes, en av de største utvidelsene av sanksjonslistene siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.