De rike blir rikere – de fattigste får mindre å rutte med

Da sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets møtte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i NRKs Debatten tirsdag 29. september, handlet diskusjonen om hvem som egentlig har fått bedre råd i Norge. Andreassen viste til økt kjøpekraft og slo fast at nordmenn har bedre råd enn for fem, ti og femten år siden.

– Det har blitt altfor mye føleri. Jeg arbeider med tall, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen svarte med minstepensjonister og andre som lever på lave inntekter, samtidig som hun pekte på at de rikeste har blitt langt rikere.

– Jeg blir kvalm hver gang jeg hører høytlønte bankøkonomer forklare folk at det å ha dårlig råd, bare er en følelse, sa Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Begge viser til reelle sider ved norsk økonomi. Mange har fått bedre råd, mens mennesker med lave inntekter har falt lenger bak og store formuer har fortsatt å vokse. Forskjellen mellom disse gruppene forsvinner når hele befolkningen samles i ett gjennomsnitt.

Middelklassen får bedre råd

Statistisk sentralbyrå anslår at lønningene stiger med 4,3 prosent i 2026, mens prisene øker med rundt 3 prosent. For store deler av middelklassen betyr det at lønnen vokser raskere enn prisene, slik at mer av inntekten blir igjen etter at de vanlige utgiftene er betalt.

Hvor mye familien faktisk sitter igjen med, avhenger i stor grad av gjelden. I 2024 brukte én av fem husholdninger minst 15 prosent av bruttoinntekten bare på renter. Blant par med små barn gjaldt det 40,1 prosent, mot 4,3 prosent to år tidligere. På to år gikk andelen småbarnspar med så store renteutgifter fra omtrent én av tjue til fire av ti.

Forskjellen merkes etter lønningsdagen. En familie som kjøpte bolig tidlig og har betalt ned store deler av lånet, beholder mer av lønnsøkningen og eier samtidig en større del av boligen. En familie med flere millioner i boliglån bruker langt mer av inntekten på renter. Begge kan få høyere lønn, men familien med minst gjeld får langt større glede av forbedringen.

Flere lever med dårlig råd

For mennesker med lave inntekter ser utviklingen annerledes ut. De siste komplette inntektstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 605.600 mennesker levde med lavinntekt i 2024, mot 589.100 året før. Samtidig steg inntektene til den fattigste femtedelen svakere enn inntektene rundt midten. De fikk litt mer å rutte med, men avstanden til resten økte.

De ferskere levekårstallene fra 2025 viser hva dette betyr i hverdagen. Blant den fattigste fjerdedelen hadde 18,2 prosent vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes, mens 37,7 prosent manglet penger til en uventet utgift på 22.000 kroner. En tannlegeregning, bilreparasjon eller ødelagt vaskemaskin kan dermed tvinge en familie til å utsette andre nødvendige utgifter.

Det er denne virkeligheten Rødt-leder Marie Sneve Martinussen setter opp mot gjennomsnittstallene. Økt kjøpekraft for landet betyr lite for mennesker som fortsatt mangler penger til nødvendige utgifter eller en uventet regning.

De rikeste ti prosentene eier mer enn resten til sammen

Forskjellene blir langt større når vi ser på hva folk eier. De siste komplette tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at de rikeste ti prosentene av norske husholdninger eide 51,9 prosent av nettoformuen i 2024. Den rikeste prosenten alene satt på 21,7 prosent, mens den fattigste halvparten av husholdningene til sammen eide 3,5 prosent.

De rikeste ti prosentene eier dermed mer enn de øvrige 90 prosentene til sammen. Forskjellen forsterkes av at formue kan skape nye inntekter. Den som eier aksjer, fond, selskaper og eiendom kan få avkastning og verdistigning, mens familien som bruker nesten hele inntekten på bolig, mat og regninger har langt mindre å investere.

Ferske tall fra 2026 viser at verdiene fortsetter å vokse. Ved utgangen av andre kvartal hadde norske husholdninger en samlet finansiell nettoformue på 3.579 milliarder kroner, over 500 milliarder mer enn ett år tidligere. De ferske tallene viser den samlede økningen, mens de siste komplette tallene for fordelingen viser at store deler av formuen allerede var samlet hos de rikeste.

Frp og Høyre vil kutte formuesskatten

Den skjeve formuesfordelingen gjør formuesskatten til en tydelig politisk konflikt. Fremskrittspartiet (Frp) vil fjerne skatten og mener norske eiere får dårligere vilkår enn utenlandske. Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, blant annet verdier knyttet til bedrifter, og begrunner det med norsk eierskap, investeringer og arbeidsplasser. Konsekvensen er at forskjellene vil øke ytterligere.

Hvis regjeringen tør å gjøre noe med fattigdommen

Regjeringen kan løfte inntektene til dem som har minst ved å øke barnetrygden, minsteytelsene, bostøtten og sosialhjelpen. Det vil gi mennesker med dårligst råd mer penger til mat, bolig og nødvendige regninger hver måned.

Regjeringen kan samtidig kutte kostnadene som rammer vanlige husholdninger hardest. Lavere avgifter på drivstoff, redusert matmoms og lavere egenandeler på nødvendige helsetjenester vil merkes direkte.

Gratis nødvendig tannbehandling for alle kan gjøre tennene til en del av den offentlige helsetjenesten på samme måte som resten av kroppen.

Kommunene kan samtidig få penger til å bygge og kjøpe flere rimelige utleieboliger, slik at mennesker med lave inntekter får et alternativ til et dyrt privat leiemarked.

De største formuene kan betale mer. Et høyt bunnfradrag kan skjerme vanlige sparere og mindre eiere, mens de aller rikeste bidrar mer. Pengene kan brukes direkte til å redusere fattigdom og styrke ordningene som hjelper mennesker med minst.