Ceuta: De høyreradikale fyrer opp under en farlig grensekrise

Krisen i Ceuta vekker minner langt utenfor Spania. Ved Europas nordligste grenser finnes erfaringer som gir den spanske debatten en ubehagelig bakgrunn, og som setter kravene om hardere tiltak i et annet lys.

PP gjør mennesker til fiender

I Ceuta, den spanske byen på Nord-Afrikas kyst, mangler tusenvis mottaksplass etter ankomstene fra Marokko 30. og 31. juli 2026. Selv med det nye mottaket vil mellom 3 000 og 4 000 stå uten plass, melder lokalavisen El Faro de Ceuta.

Alberto Núñez Feijóo, leder for partiet på ytre høyre, Partido Popular (PP), hevdet 18. september 2026 at menneskene som deltok i sammenstøtene under flyttingen til mottaket, kom for å utfordre ordensmakten. «Dette er ikke innvandring», sa han og krevde utvisning. Han framstiller dem som en trussel mot Spania.

Leder i PP Alberto Núñez Feijóo besøker Festa do Viño Albariño i Galicia Spania 2025.

Innenriksminister Fernando Grande-Marlaska har anklaget PP og Vox for å nøre opp under hat. Regjeringens ansvar er også tydelig: Forsvarsminister Margarita Robles erkjente 25. august 2026 at innsatsen kom for sent, og ba om unnskyldning.

Erfaringene fra nord i Europa

Høsten 2015 kom rundt 5 500 mennesker fra Russland over Storskog, grenseovergangen ved Kirkenes, helt nordøst i Norge. Da ankomstene der stanset, økte trafikken ved Salla og Raja-Jooseppi, to grenseoverganger i finsk Lappland, vinteren 2015–2016. En forskningsstudie beskriver hvordan den russiske sikkerhetstjenesten FSB la til rette for trafikken. Forskerne mener Russland demonstrerte evnen til å presse nabolandene.

Storskog grensepost ved Kirkenes nord i Norge er stengt for vanlig ferdsel. Spesiell godkjennelse av det russiske konsulatet må til for å krysse grensen.

På russisk side måtte de reisende gjennom flere kontrollposter i et militært viktig og strengt bevoktet grenseområde. Studien beskriver hvordan grensevaktene slapp dem gjennom, mens smuglere organiserte transporten. Dermed kunne russiske myndigheter påvirke hvor presset oppsto og hvor lenge det varte, samtidig som norske og finske myndigheter måtte håndtere følgene.

Høsten 2023 opplevde Finland nytt press langs grensen mot Russland, blant annet ved Vaalimaa og Niirala i sørøst. Finske myndigheter anklaget Russland for å hjelpe mennesker fram til grensen. Etter stengninger og en kort gjenåpning ble overgangene for persontrafikk igjen stengt 15. desember 2023. De er fortsatt stengt.

Syklene som ble brukt til å komme seg inn over en av Finnlands grenser er rigget opp som kunstverk ved veien.

Estland, ved Østersjøen sør for Finland, forbereder seg på mulige følger av en ny russisk mobilisering. Statsminister Kristen Michal sa 17. september 2026 at grensen mot Russland kan stenges straks dersom trusselbildet krever det. Uttalelsen gjelder beredskap for en mulig utvikling.

Frankrikes president Emmanuel Macron advarte 18. september 2026 om økende russiske hybridtrusler og varslet sterkere beskyttelse mot droneangrep og cyberangrep. Han beskrev hensikten som å skremme europeerne og svekke støtten til Ukraina.

Presset rammer hele Europa

Hybridkrigføring kan utnytte grensepress til å overbelaste myndighetene og skape politisk splittelse. Også Schengen, samarbeidet om reiser uten ordinær kontroll ved de indre grensene, rammes dersom landene mister tilliten til hverandre. Fra Ceuta gjelder allerede særskilte kontroller mot det spanske fastlandet.

Mistanken om statlig organisering i Ceuta krever likevel egne bevis. Statsminister Pedro Sánchez fastholdt 14. september 2026 at marokkansk medvirkning er udokumentert. De russiske operasjonene ved nordgrensene gir grunn til å undersøke organiseringen, finansieringen og myndighetenes rolle i Ceuta. De fastslår ingen ansvarlige.

Ceuta al Día omtaler Europaparlamentets krav om en felles reaksjon på migrasjon brukt som pressmiddel. Det krever samarbeid mellom politi, etterretning og mottaksapparat, med ressurser til byen som bærer belastningen.

PP har samtidig bidratt til å gjøre krisen til en konflikt mellom mennesker i byen. El País dokumenterte 28. august 2026 at Javier Celaya kalte migranter «inntrengere», mens Ester Muñoz beskrev lokale innbyggeres handlinger som forsøk på å skape orden. Bakgrunnen omfattet brannstiftelse i leirer og hindring av matutdeling. Partiet ba senere om ro. Det opphever ansvaret for å ha gitt selvtekten et politisk forsvar.

Hybride trusler er som skapt for å nøre opp under fremmedfrykt og skape splittelse. Det har historien vist oss alt for mange ganger. Nå må Europa stå sammen mot det som så alt for tydelig er angrep mot Natos yttergrense.