Baltikum holdes utenfor USAs samtaler om NATOs fremtid

Estland står uten invitasjon til den planlagte samlingen i Polen, bekreftet estiske departementer overfor den estiske allmennkringkasteren ERR 1. oktober. Ifølge Politico gjelder dette også Latvia og Litauen. Dermed står de tre baltiske medlemslandene utenfor når USA samler en mindre gruppe allierte til samtaler om forsvarsalliansens fremtid.

USAs viseforsvarsminister for politiske saker, Elbridge Colby, leder initiativet. Ifølge Politicos opplysninger, gjengitt av Kyiv Post, deltar Norge, Sverige, Finland, Polen, Tyskland og Nederland. Også Storbritannia og Frankrikestår utenfor. Opplysningene bygger på seks diplomater med kjennskap til forberedelsene.

Estisk politiker advarer om signalet til Russland

Medlem av det estiske parlamentets forsvarskomité Raimond Kaljulaid mener fraværet er et politisk problem. Han frykter at Russland kan tolke utvelgelsen som et signal om at de baltiske landene har en særstilling i alliansen. Etter hans vurdering bør Estland selv delta når spørsmål som direkte berører landets sikkerhet, diskuteres.

Estlands statsminister Kristen Michal fremhever overfor ERR at samlingen er et uformelt møte mellom allierte. Forsvarsminister Martin Herem mener de nordiske deltakerne har egeninteresse av å ivareta estisk sikkerhet, fordi landene rundt Østersjøen er avhengige av hverandre. Uttalelsen uttrykker en forventning om støtte fra nabolandene.

Norge var vertskap for de første samtalene

Samtalerekken har fått navnet Bergen-gruppen etter møtet i Norge i juni. Forsvarets forum meldte 9. juni at viseforsvarsminister Elbridge Colby hadde møtt forsvarsminister Tore O. Sandvik og representanter fra alliansen og allierte land. Forsvarsdepartementets pressevakt, Lars Gjemble, bekreftet besøket og knyttet det til forberedelsene til sommerens toppmøte.

Ifølge fagbladets opplysninger fant møtet sted på Haakonsvern i Bergen. Norge var dermed vertskap da den amerikanske ledelsen samlet den mindre kretsen, og er blant landene som nå får delta i de videre samtalene.

Viseforsvarsminister Elbridge Colby har begrunnet sammensetningen med at deltakerne raskt følger opp løfter om forsvarsutgifter, har militær kapasitet og er klare for praktisk handling. En diplomat fra et deltakerland sier at gruppen skal utvikle forslag som senere kan diskuteres av hele alliansen, ifølge Polskie Radios gjengivelse av Politicosundersøkelse.

Forslagene formes i en mindre krets

NATO, Den nordatlantiske traktats organisasjon, fatter beslutninger ved konsensus, som innebærer enighet mellom medlemslandene. Alle landene har plass og lik rett til å fremme sitt syn i Det nordatlantiske råd, alliansens øverste politiske beslutningsorgan. De baltiske statene beholder dermed sin formelle innflytelse over alliansens beslutninger.

Den politiske betydningen av den mindre gruppen ligger, slik opplysningene kan tolkes, i arbeidet som skjer før forslagene når hele alliansen. Deltakerne får påvirke hvilke spørsmål som prioriteres, og hvilke løsninger som legges frem. Estland, Latvia og Litauen må få sine vurderinger inn gjennom andre kanaler mens dette arbeidet pågår.